Sammensatte tekster
Sammensatte tekster - sammensatt kompetanse
På en liten skole med to opplæringsspråk har digitale verktøy vært og blitt endel av skolehverdagen. Digitale verktøy og produksjon av sammensatte tekster har gitt lærerne verdifull sammensatt kompetanse som elevene, spesielt samiskelevene nyter godt av. Denne kompetansen sitter hos enkeltlærere og skulle nok vært nedfelt formelt i skolens planer for kunnskapsdeling. Dersom læreren forlater skolen; mister vi kompetansen. Enkeltlærere bruker digitale verktøy inn i undervisningen systematisk og uformelt, men med fokus på mål på de ulike trinn. Vår utfordring her er at alle skal sitte på samme kompetanse og at det er nedfelt i skolens planer på hva som skal læres fra år til år.
Sammensatte tekster og samisk språkopplæring
Gunnar Liestøls artikkel sammensatte tekster fikk meg til å tenke på Arne Trageton og hans tanker rundt det å skrive seg til lesing og bruk av data. På vår skole har bruk av digitale verktøy uformelt vært implementert i undervisningen siden 2002. Revitalisering av samisk språk gav skolen store utfordringer. Hvordan holde motivasjon oppe for å lære å lese og skrive på samisk i et marginalt språkområde? Resultatet var bruk av data. Samisk opplæringen foregikk gjennom egenproduserte læremidler og derav navnet sammensatte tekster. Elevene var sin egen forfatter av lærebøker på samisk. I tråd med Arne Trageton lærte elevene å lese på samisk gjennom å skrive på data og lage sine egne lesebøker med tekst og bilder. Denne kunnskapen har vært verdifull i lese- og skriveopplæringen. Elevene ble tidlig introdusert for data. De lærte også å integrere flere genre i tekstskapingen. Trageton har brukt eksempler fra vår skole i en av sine bøker. Denne formen for opplæring har gitt elevene verdifull kunnskap i hvordan integrere lyd/bilde og tekst sammen.
Sammensatte tekster og tilpassa opplæring.
Tilpassa opplæring kan tolkes på flere nivå, men settes oftest i forbindelse med de som er svake. Hos oss har fokuset vært todelt; både på de elevene som trengte større utfordringer og gjennom lesekurs/skrivekurs for de som har hatt behov for dette. Her har fokuset gitt elevene motivasjon/lyst og utfordringer på sine nivå. Elevens selvtillit og mestring har økt elevens arbeidsinnsats i andre fag. Nøkkelen har vært digitale verktøy. :-)
Ser at du har spesielle utfordringer i det at dere er tospråklig. Samtidig har dere de samme utfordringene som også jeg har, det å få alle lærere til å sammen digitale kompetanse. Artig at du trekker frem Tragetons " Å skrive seg til lesing", og fint å høre at dere har erfaringen i den metoden. Tenker at det kanskje er en innfallsvinkel, som vi i skolen tenker litt for lite på.
SvarSlettUtfordringene dere har med det tospråklige kan benyttes som en kompetanse. Spesielt ved bruk av IKT, dette gir der en kjempefordel, både kompetansen og at utstyret er på plass. Kan man formalisere den uformelle kompetansen ? Hvilke tanker har du rundt dette ? Supert at dere tar på alvor de elevene som har behov for storre utfordringer å gir de det. Hvordan skal man ta vare på denne kompetansen dere har nå som dere er truet med nedleggelse ? Blir den utvannet ? Blir den "vannet" ut ?
SvarSlettDigital kompetanse hos lærerne forutsetter rom for kunnskapsdeling. Har dere lagd rom i hverdagen for jevnlig kunnskapsdeling blant lærerne? Ofte så ser jeg at en del av problemet er at andre saker blir prioritert foran, og at det blir kun skapt rom for deling av kunnskap blant personalet på uformell basis. Hvis det skjer at det blir satt av tid i plenum for erfaringsdeling så er det også gjerne i forbindelse med skolestart og eller skoleslutt. Det blir for lite og for sjelden, og lærerne drar ikke nytte av det i like stor grad som de ellers ville gjort, hvis det var noe som skjedde kontinuerlig og naturlig gjennom hele skoleåret. Hva om lærere som har den største kompetansen søker lager et prosjekt på utvikling av samiske læremidler? På en slik måte kan mye av det gode uformelle bli formelt og delt med resten av personalet.
SvarSlett