Vurdering for læring. Hva og hvorfor?

Artikkelen til Roar Engh vurdering for læring Hva og hvorfor synes jeg trekker frem noen viktige momenter i vurderingsarbeidet.  Engh trekker frem elevenes medvirkning; elever kan hjelpe hverandre til økt læringsutbytte. De kan utvikle større forståelse på seg selv som lærende elev gjennom aktivt å delta i prosessen. Elevene må vite hva de skal lære og hvordan de kan gjøre dette.  Engh sier videre at lærere konkretiserer mål ned til minste detalj for undervisningen uten å trekke frem helheten på hva elevene skal lære. Han mener videre at det er en fare for at elevene mister sammenhengen når de ikke har innsikt i de overordna målene for faget.  Det er ikke slik at man oppnår den samlede og overordnede kompetansen som etterspørres i læreplanen når man arbeider med ett og ett delmål som en gjerne gjør når en er styrt av læreboka.  Dette gir meg noen interessante refleksjoner.  Gjennom skolens deltakelse i Scoop-prosjektet og ståstedsanalysen gjort ved skolen vår, ble vurdering for læring og motivasjon nøye gjennomgått med resultat i at vi måtte bli bedre på å klargjøre læringsmål for timen.  Da læringsmålene ikke er tydeliggjort, blir det vanskelig å oppfylle vurderingsforskriftenes krav om at elevene skal bli forklart hvordan de kan nå læringsmålene.  Lærerne gikk så igang med arbeidet om å synliggjøre læringsmål for timen både muntlig og skriftlig på planer.  Her ble mål for timen styrt av hvor læreren er i læreboka.  Tilbakemelding jeg har fått hos enkelte lærere er at for flere elever, har målstyringa på hva de skal lære i timen gjort at de har mistet motivasjonen.  Det har virket mot sin hensikt.  Etter å ha lest artikkelen til Engh sitter jeg igjen med en aha opplevelse av at det han trekker frem som faremomenter når en bare går etter avgrensede mål faktisk kan ha skjedd hos oss.  Lærerenes fokus på konkrete mål har kanskje gjort slik at elevene har mistet den overordna oversikten over hva de skal lære i faget til fordel for konkrete mål time for time.  Jeg tror det er viktig at vi tar tak i dette og utvikler gode kriterier på vurderingspraksis og gode rutiner på å flytte fokus på fra gjøring til læring på en slik måte at elevene har en overordna forståelse på hva de skal lære.

Sammensatte tekster - sammensatt kompetanse

Sammensatte tekster

Sammensatte tekster - sammensatt kompetanse

På en liten skole med to opplæringsspråk har digitale verktøy vært og blitt endel av skolehverdagen.  Digitale verktøy og produksjon av sammensatte tekster har gitt lærerne verdifull sammensatt kompetanse som elevene, spesielt samiskelevene nyter godt av.  Denne kompetansen sitter hos enkeltlærere og skulle nok vært nedfelt formelt i skolens planer for kunnskapsdeling.  Dersom læreren forlater skolen; mister vi kompetansen.  Enkeltlærere bruker digitale verktøy inn i undervisningen systematisk og uformelt, men med fokus på mål på de ulike trinn. Vår utfordring her er at alle skal sitte på samme kompetanse og at det er nedfelt i skolens planer på hva som skal læres fra år til år.



Sammensatte tekster og samisk språkopplæring

Gunnar Liestøls artikkel sammensatte tekster fikk meg til å tenke på Arne Trageton og hans tanker rundt det å skrive seg til lesing og bruk av data. På vår skole har bruk av digitale verktøy uformelt vært implementert i undervisningen siden 2002.  Revitalisering av samisk språk gav skolen store utfordringer.  Hvordan holde motivasjon oppe for å lære å lese og skrive på samisk i et marginalt språkområde?  Resultatet var bruk av data.  Samisk opplæringen foregikk gjennom egenproduserte læremidler og derav navnet sammensatte tekster.  Elevene var sin egen forfatter av lærebøker på samisk.  I tråd med Arne Trageton lærte elevene å lese på samisk gjennom å skrive på data og lage sine egne lesebøker med tekst og bilder.  Denne kunnskapen har vært verdifull i lese- og skriveopplæringen.  Elevene ble tidlig introdusert for data.  De lærte også å integrere flere genre i tekstskapingen.  Trageton har brukt eksempler fra vår skole i en av sine bøker.  Denne formen for opplæring har gitt elevene verdifull kunnskap i hvordan integrere lyd/bilde og tekst sammen.


Sammensatte tekster og tilpassa opplæring.

Tilpassa opplæring kan tolkes på flere nivå, men settes oftest i forbindelse med de som er svake.  Hos oss har fokuset vært todelt; både på de elevene som trengte større utfordringer og gjennom lesekurs/skrivekurs for de som har hatt behov for dette.  Her har fokuset gitt elevene motivasjon/lyst og utfordringer på sine nivå.  Elevens selvtillit og mestring har økt elevens arbeidsinnsats i andre fag.  Nøkkelen har vært digitale verktøy. :-)